Bygg og baluba

Jeg har vært vant til å undervise på allmennfag. Det har til nå gått greit. Denne uka har vært annerledes. På grunn av overtakelsesuke har jeg hatt endel timer i byggfagklasser. Det har vært utfordrende og det har vært morsomt.

Du kan omtrent merke det med èn gang. Det er noe med stemningen. For det første er det bare gutter i rommet. Halvparten sitter i en avslappet stilling med bena på pulten og vipper så langt bakover med stolen at man nesten skulle tro tyngdekraften var opphevet. Men disse gutta er proffe stolvippere, det er tydelig. Noen spiser og alle drikker cola. Snusen henger løst under leppa og røykpakkene og lighteren ligger klar på pulten til neste friminutt. Ikke en blyant eller et ark er å se, og ihvertfall ingen bøker. Luene er dratt langt ned i panna over smale øyne som følger meg med mistenksomt blikk når jeg kommer inn i klasserommet. Skal vi ha norsk? Ja! kvitrer jeg. Kan vi få fri?

Det krever mer av deg om du skal undervise i norsk på byggfag. Det første man må innse er at de folka her, de går ikke på skolen for å lære om Ibsen. De aller fleste er mer opptatt av bygging, snekring og maling - det å produsere noe og se resultater. Hvorfor skal de kaste bort tid på norsk? De kan jo allerede gjøre seg forstått! De kan lese og skrive, og det holder i massevis skal vi tro Knut med capsen og buksa på knærne. Bortkasta tid, pføy!

Likevel føler jeg meg på en merkelig måte veldig hjemme i rene gutteklasser der praten ofte, ihvertfall oftere enn i allmennklasser, dreier seg om biler, pupper og karsk. Jeg vet ikke hvorfor, det er kanskje noe rart med meg. Kanhende er det fordi jeg husker smertelig godt hvordan flesteparten av timene på videregående fortonet seg for meg selv - nemlig som døden, intet mindre. Jeg var slett ikke en av de mest mottakelige og jeg kjedet meg forferdelig. Men jeg var glad i å lese, kanskje det var det som redda meg. Jeg kan bare ane hvordan timene arter seg for disse gutta som høyt og tydelig erklærer at de har faen ikke lest noen jævla bok i hele sitt liv og ikke skal de gjøre det heller, æsj!

I forkant ble jeg nærmest advart mot disse klassene - der skulle jeg virkelig få noe å bryne meg på ja. Det var ikke måte på hvordan denne gjengen kunne oppføre seg mot en stakkars student. Likevel sitter jeg igjen med følelsen av at vi fikk da faktisk noe gjort i disse timene og vi kom gjennom det vi skulle, selv om stoffet måtte relateres til ting som var litt på siden av pensum og som kanskje ikke hadde fungert like godt hos for eksempel veskedamene på allmennfag. Referanserammene er forskjellige fra klasse til klasse og det må man ta hensyn til, selv om det er så fjernt fra ditt eget liv og levesett at det virker latterlig. Men det er like fullt deres liv og deres hverdag det handler om, hva jeg måtte mene er dem knekkende likegyldig.

Det ligger skremmende lett for meg å kommunisere med pubertale, kvisete og skoletrøtte gutter, jeg likte meg godt i timene. Om det faglige utbyttet kanskje ikke ble så stort, det er vanskelig å si, så tror jeg i det minste at byggfaggutta husker at Wergeland var en forfylla festløve som skrev en hel masse greier og hadde en finger med i spillet da nasjonaldagen ble innført, og at pornofilmer - det er også et massemedium, det når da ut til kjempemange, hæhæhæ! De husker sannsynligvis også at Harald Sverdrup var veldig lik en dame på bildet av han i boka, han skrev ihvertfall om bh'er i det ene diktet sitt.

Èn ting har jeg ihvertfall erfart, om ikke annet, og det gjelder alle klasser jeg har vært borti. Det er ingenting elever liker så godt som det å bli lest høyt for. Det er de eneste gangene det virkelig er ordentlig stille i klassen. Så enkelt, så genialt. En kort novelle eller historie som bryter opp undervisningen eller avslutter en slitsom time kan gjøre underverker på både konsentrasjon, ro og humør. Pass alltid på å ha en god fortelling i bakhånd om brølapene i klassen skulle ta helt av. Tips til gode noveller og novellesamlinger tas for øvrig imot med takk!