Adjø, farvel

Siste norskblogg de siste ukene før eksamen. Det er tid for refleksjon og ettertanke, til å se tilbake på ting som har vært, men også vende blikket fremover mot framtida og det som skal komme.

Eller?

Det er mye annet jeg heller ville skrevet om, jeg har mye på hjertet når det gjelder mange ting. Det er bare det at jeg akkurat idag ikke kan skrive om det jeg vil. Jeg har en frist. Den går ut om fire timer og tjue minutter. Jeg har et problem.

Jeg mangler en blogg. Jeg mangler en blogg for å kunne gå opp til eksamen. En blogg om noe norskfaglig som har foregått på forelesningene. Da blir det straks litt problematisk at jeg ikke har vært på så mange forelesninger som jeg strengt tatt burde ha vært på dette semesteret. Mye har kommet i veien, og jeg har følt mange kjepper i hjulene, for å si det sånn.

Men joda, det er mye jeg kan skrive om. Noe har jeg da fått med meg, tross alt. De forelesningene jeg har vært på har vært veldig nyttige og interessante i forhold til undervisning, hvilket jo er mer enn man kan si om, øh, mye annet. Forelesningene både før og etter jul har båret preg av kunnskap og ekte engasjement, og en tanke om at det vi lærer på forelesninger skal kunne overføres og brukes i undervisninga.

En av forelesningene handlet om digitale tekster, noe som definitivt vil komme sterkere og sterkere med tida. Derfor var det en stor overgang fra min første praksisskole, der alle hadde tilgang på laptoper og var godt gjent både i verdensveven og skriveprogrammer, til skolen etter jul der alle elevene på skolen måtte dele på noen få maskiner, og der det ikke i det hele tatt var tilrettelagt for at elevene skulle lære om digitale tekster. Det har kanskje noe med alderen på lærerne å gjøre også, jeg vet ikke, men hos min praksislærer var overhead noe av det mest fancy'e og nyskapende som fantes. Henne om det. Men dette med blogging er ihvertfall noe jeg kommer til å fortsette med, og kanskje også bruke i undervisning. Når jeg blir lærer om en fem-seks år.

Jeg kunne også skrevet om grammatikken i bruk i skolen og om hvordan man skal undervise i språkhistorie, noe jeg forøvrig hadde om under praksisbesøk. Det kan være en smule besværlig å få elevene interessert i språkhistorie, og det kan være vanskelig å relatere stoffet til idag. Jeg fikk imidlertid gode tips fra praksisbesøket som jeg vil ta med meg videre. Grammatikk er jo et kapittel for seg, for ikke å snakke om en bok for seg, bokstavelig talt. Ren grammatikkundervisning i bokmål er vel noe som er viet barnetrinn, men jeg støtte jo på "problemet" i nynorskundervisninga. Jeg tror grammatikken må lures inn med bruk av gode og fengende tekster som kan danne utgangspunkt for videre arbeid med språket. Igjen avslører jeg at jeg ikke har vært på forelesningen, men jeg skal lese Grammatikken i bruk fra perm til perm så snart jeg får tid!

Prosessorientert skriving er også noe som kommer for fullt. Det at elevene selv gir hverandre respons er ihvertfall noe jeg var rimelig ukjent med før jeg startet dette studiet. Aldri ga vi respons på hverandres tekster, verken på ungdomsskolen eller videregående. Men gjennom egne responsrunder har jeg selv erfart nytten av å lese andre studenters tekster, det å se hvordan andre har gjort det bringer med seg mye nyttig kunnskap, både på godt og vondt;)

Så ja, jeg har lært mye. Forhåpentligvis mer enn det som kommer frem i denne enkle lille bloggen. Jeg sitter igjen med mye, og jeg har mange tanker om hvordan norskfaget, i tråd med Kunnskapsløftet, kan få sin renessanse, så å si. Vel er norsk et dannelsesfag, men dannelse - hva betyr vel det for dagens ungdom? Dannes de av det samme som for femti år siden? For ti år siden? Det er på tide med en fornying, og det er absolutt på tide med forvaring. Ta det gamle med i samtida, bland det med det nye, og la det bli noe elevene kan like, kan bruke og...identifisere seg med? La elevene blogge om Ibsen, gi dem skjønnlitteratur om festing, fart og biler, og la dem skrive om ting de er opptatt av. På denne måten får vi en herlig blanding av gammelt og nytt, av tradisjon og nymote.

Og nå er det 17.mai om noen timer. Hva ville Wergeland sagt hadde han sett oss? Hva hadde Wergeland egentlig med 17.mai å gjøre? Jeg tror elevene jeg hadde i praksis kan svare ganske godt på det. De kan også fortelle deg hvor Wergeland bodde, hva en Gyldenlak er, hvordan han døde og hva han ellers holdt på med på fritida.

Men er nå det så viktig egentlig?