Muntlig - igjen

Den siste forelesningen i norsk var viet muntlige fremlegg fra oss studenter, og det slo meg at vi alle var "ofre" for våre gamle læreres heller ulne forhold til dette med muntlig trening. For fremleggene var i det store og det hele absolutt ingen oppvisning i hvordan fenge et publikum, no defense, men bar heller preg av klasseromsundervisning slik vi har lært oss fra praksisen. Men vi er da studenter - godt voksne folk som ikke burde trenge virkemidler og effektmakeri for å kunne interessere oss for temaene som ble fremlagt. Det stemmer til en viss grad.

Det kom frem veldig mye interessant underveis i fremleggene, mye som kan og bør overføres til klasserommet når vi en gang skal undervise elever. For selv om voksne folk kanskje ikke trenger å mores til enhver tid for å la seg fenge, så er det viktig å finne frem til en undervisningsform som elevene får noe ut av. Og er det noe elevene vil, så er det å ha de morsomt. Alle erfaringer jeg sitter igjen med forteller meg at elevene aller helst vil ha det gøy hele tida. De skal ha det gøy i nynorsktimene og gøy i litteraturhistorien. Og er det ikke gøy, så detter mange av før første hallo. Kravet til underholdningsaspektet i timene blir større og større, og har mye å gjøre med elevenes hobbyer og interesser på fritida.

Før var jeg av den mening at man ikke kan leke seg til alt. Jeg trodde faktisk at det å lide litt på veien mot kunnskap var en absolutt nødvendighet for å oppnå den. Nå er jeg ikke så sikkert. Det er mange veier til rom, og turen på skje mye på elevenes premisser. Kanskje kommer tavleundervisning til å forsvinne helt, kanskje er det i fremtiden elevene som kommer til å ta over mye av undervisninga selv? I så fall vil kravet til muntlige kunnskaper bli høyere.

I boka Muntlig norsk, som jeg var så heldig å få låne, er det en rekke artikler som tar for seg akkurat dette. Svært interessant og spennende! Jeg skulle nok imidlertid ønske at artiklene som ble presentert på forelesningen ble trykt opp til alle. For her finnes ett og annet som kan være til nytte og hjelp, for dem som ikke var frekke nok til å spørre om å få låne boka.